radiocarbon dating shells

Måling av oksygenisotopforhold (δ18O) for karbonater

Anbefalt prøvestørrelse
Karbonater som er klare for måling – 2 mg
For karbonater som ikke er klare for måling og trenger forbehandling, bør du kontakte oss.
Anbefalt beholder
Lynlåsposer (legg prøven i aluminiumfolie dersom prøven er liten eller kan knuses under forsendelse)
Send prøvene i små bokser i stedet for i konvolutter, slik at prøvene beskyttes mot å bli klemt under forsendelsen.
Leveringstid
7 virkedager for forbehandlede prøver
14 virkedager for prøver som krever forbehandling i laboratoriet
Beta Analytic tilbyr oksygenisotopmålinger for karbonater separat, uten radiokarbondatering.

Merk – Laboratoriet inkluderer også automatisk d18O- og d13C-verdier ved siden av radiokarbondateringsresultater for karbonatprøver. Måling av d18O og d13C utføres samtidig på karbonatene i et isotopforholdmassespektrometer (IRMS) uten ekstra kostnad for kunden.

Tolkningen av d18O-verdiene, slik de anvendes i paleotemperaturstudier og rekonstruksjoner av paleoklima, må innsenderen stå for.

Vær oppmerksom på at laboratoriet nå også besørger målinger av stabile oksygen-18- og deuteriumisotoper for vannprøver.

Forbehandling – Det er viktig å forstå forbehandlingen som gjøres med prøver ettersom den påvirker sluttresultatet direkte. Kontakt oss dersom du vil snakke om det.

Innsending – Bruk dette dataarket når du sender inn prøver til d18O-analyse som IKKE er i forbindelse med C14-datering.

Kontakt oss på lab@radiocarbon.com dersom du er usikker på prøvens vekt eller egnethet.

Bruksområder for stabilisotopanalyse av δ18O

Et av de største bruksområdene for δ18O er i paleoklimatologi – der man ser på hav, isbreer og fossilene i dem. De viktigste prosessene som påvirker isotopforholdet mellom oksygen-18 (18O) og oksygen-16 (16O), er fordampning og kondensering. Havvann har vanligvis et høyere 18O-innhold enn isen i isbreer.

δ18O-forholdet har endret seg over tid med temperaturen, slik at målinger av δ18O sier noe om klimaet i tidligere tider og kan skille mellom istider og mellomistider. Under istidene økte 18O-innholdet i havet, mens den lettere 16O-isotopen ble fanget i isbreene. Det motsatte var tilfelle i mellomistidene (varmere gjennomsnittstemperatur globalt), da isen som smeltet frigjorde 16O-isotoper og havet hadde mindre 18O.

Referanse:

Holli Riebeek, Paleoclimatology: the Oxygen Balance (2005), NASA Earth Observatory